Alltid litt modig, alltid litt redd - en
musikalsk reise for å møte ditt indre barn

Monica vil spille intime og nære versjoner av låtene sine, helt nedpå, i et harmonisk, rolig rom, opplyst av levende lys. Publikum vil kunne ligge rundt i rommet, innpakket i varme tepper, og få en helt spesiell og meditativ lytteopplevelse. Monica forteller de ekte historiene som tekstene springer ut fra, og du vil kjenne hvordan barndommens opplevelser har fulgt henne langt inn i voksenlivet. Det er ikke uvanlig at publikum gråter på Monica-konserter fordi de kjenner seg igjen i tekstene – selv med fullt band på opplyste scener, tett i tett med andre fans. På denne sansekonserten, liggende i total ro, vil du oppleve et ekstra lag med sårbarhet i låtene, og du er i et trygt rom der du kan åpne opp for følelsene som måtte komme. Du har ingens øyne på deg, og du kan være fullt og helt tilstede i din egen kropp når du kobler deg på Monicas historier, men også i møte med dine egne barndomsminner og livserfaringer.

 

Underveis vil Monica fortelle om hva det indre barnet vårt er, hva det lengter etter og hvordan det kan finne ro. Etter konserten blir det egenrefleksjon der du får skrive ned det som kom opp i deg, minner som kom fram fra glemselen, tanker og følelser. Det er rom for deling i fellesskap for de som ønsker det, men det er helt valgfritt. Musikken har en enorm kraft til å åpne glemte rom i oss. Til å trøste, til å speile – og til å hele.

 

Singelen Jeg har aldri lært å elske kom i fjor, og i 2023 slapp Monica albumet Alltid litt modig, alltid litt redd. Albumet beskrev hun på denne måten:

​

“Å være redd går i arv. Å ikke orke å snakke om det som er vanskelig går i arv. Ensomhet går i arv. Det preger alle relasjoner, selvtillit og selvfølelse. Man går nummen gjennom et helt liv. Helt til det smeller. Da jeg ble mamma i 2020, fikk jeg fødselsdepresjon. Dette var utgangspunktet for skriveprosessen, og målet med plata har vært å finne ut hvordan jeg havna der, men også forsøke å finne ut hvem jeg egentlig er. Åpningssporet Alvins sang speiler avslutningssporet Monicas sang, men viser to vidt forskjellige barndommer. Jeg skal ta deg med til da jeg satt og rista i angst på akutten etter å ha født mitt første barn. Jeg skal ta deg med til den gangen jeg var 16 år og gråt ned i puta, så ingen skulle høre meg. Til angstanfallet på scenen på by:Larm. Til kirken der vi tok farvel med han jeg var så glad i, som ikke ville leve lenger. Til alle gangene jeg flykta inn i Oslos barer og soloppganger, inn i fremmede armer, for å slippe å føle. Men også til varmen fra en liten gutt på to år som myknet opp alt det fastlåste. Du vil se hvordan alle historiene går på kryss og tvers gjennom livet mitt, som små stier som fører frem til den jeg er i dag. Med Alltid litt modig, alltid litt redd, bryter jeg mønsteret. Arven skal stoppe med meg – ungen min skal få et annet liv. Albumet er mitt frigjøringsprosjekt.”

 

Alltid litt modig, alltid litt redd var oppfølgeren til det monumentale, selvbiografiske musikkprosjektet The Salvation, som hun slapp under navnet Minnie-Oh i 2020 – et kunstprosjekt hun brukte syv år på å ferdigstille. The Salvation forteller en kronologisk historie gjennom 10 låter, 10 romankapitler og 10 musikkvideoer. Prosjektet ble et undergrunnsfenomen og er sett av drøyt 50 000, med blant annet meritterte Herbert Nordrum (Verdens verste menneske) som rolleinnehaver. I 2012 deltok hun i Melodi Grand Prix med låta You and I, men nå har du muligheten til å høre henne i det minste og mest intime formatet noensinne.